|
innledningen (fra ildsjelen.no) |
utdrag fra Marcello Haugen- boken - funnet som txt-utdr på nettet og kopiert her * bilder fra nettet ellers | |
|
DEL-utdrag 1
|
For de energiske mennesker vil den enkelte dag være den rytme hvori de fullbyrder sin oppgave. Tre fordringer må disse mennesker stille seg selv hver dag. For det første: Dagen må begynne med en harmonisk belivelse av legeme og sjel For det annet: I aktiv grunnstemning må dagens verk begynnes. Ubestemthet i stemningen må ikke tåles. Jeg vil er ensbetydende med Det vil i meg. Jeg er; er uttrykksformen for den aktive grunnstemning. For det tredje: Hver dag må ha et lyspunkt, som skal bringe deg glede og være en hvile. Oppfyller du i ånden den enkelte dag med disse tre punkter, da kan dagen aldri ødelegges. Du er istand til store ytelser.
Hils dagen når du våkner. (Marcello gir anvisninger på visse åndedrettsøvelser som du utfører mens du ennå ligger i sengen.) Så frottering og påkledning helst mens du synger eller plystrer. Bare de færreste er klar over hvorledes man særlig gjennom sang kan skape sin stemning.
Unngå alt hastverk. Hast ødelegger oppmerksomheten og mottageligheten for de følgende timer. Efter endt påkledning er det du skal fremkalle den aktive grunnstemning i sjelen. Innta så din frokost uten hast. Nu er du beredt til å ta fatt på dagens oppgaver, som du har tenkt igjennom aftenen før. Du vil møte vanskeligheter, men den aktive grunnstemning og din sikre holdning er en kraft som hjelper deg. Lyspunktet, som du ser frem til og gleder deg til kan være møtet med en venn, eller en bok, et teaterbesøk, en konsert, sport.… Velg med omhu det som synes deg rettest for hver dag. Nettopp dette punkt er ytterst viktig.
Skjenk middagen din fulle oppmerksomhet. Innta den aldri i hast. Kun få vet hva en rolig middag betyr for hele dagsstemningen og dagsytelsen. Behøver du en middagshvil, så la den være kort, og ta den om mulig helst før middag. Spis under andaktstemning. Hvorledes man spiser, er nesten like viktig som hva man spiser. Å lese og spise samtidig virker hemmende på fordøyelsesprosessen.
Glem ikke, at aftenen fordrer regnskap, om du har seiret eller har ligget under, ti med hver dag tas et stykke av ditt liv. Aftenen skal være en verdig, gjerne en festlig avslutning på
156 dagen. Hvis det er deg mulig, så kle deg om før aften Det er ikke blott for det ytres skyld at man bør gjøre dette. De færreste vet hvilken rolle klærne spiller for sjelsstemningen. Avisen skal unngåes som aftenlektyre. Velg en annen tid på dagen og les den kort og med logisk oppmerksomhet.
Før du legger deg, tar du en kort spasertur, uansett været. Under denne turen skal du la dagen passere revy i omvendt rekkefølge. Altså begynne med slutten og gå tilbake. Derefter fastsettes hovedoppgavene for neste dag. Gå så til sengs i nøytral stemning efter først å ha tatt noen dype åndedrag foran det åpne vindu. Bind enhver tankebevegelse med regelmessige, dype åndedrag, og bekreft sunnhet og sann livsglede i ditt innerste vesen. Overlat deg derefter helt til den passive hengivelse i søvnen. (Marcello gir her en rekke råd mot søvnløshet og kaller søvnen "ditt vesens annen side.")
Mange impulser, vibrasjoner og inntrykk som berører deg, er ikke undergitt din dagsbevisste vilje. De er hendelser, som har sin rot i altet. De treffer deg som stråler og innvirker på deg efter det forhold ditt indre står i til dem og i den grad deres vesen er levende i deg. Det ligger derfor tildels i din hånd, om du blir omfattet med kjærlighet, om et menneske av betydning for deg krysser din vei og efterlater dype inntrykk på deg, eller om en gjerning blir levende i deg, så du helt må hengi deg til den. Kun det du er inderlig forbundet med kommer du i dypere forhold til.
Hva gjør du for å øve din vilje?
Våre sympatiske følelser og vår hjertedannelse må alltid være på samme nivå som vår intellektualitet og vår viten. Intellektuell kunnskap uten visdommens hjertevarme, bringer ingen varig lykke.
La oss oppta smerten i oss selv, men gi verden kun av vår fred. Tross viljebestrebelser bør vi allikevel erindre at vi ikke kan alt
157 vi vil, men at den “fullkomme vilje” vil med oss det vi kan, og at vi også bør skille skarpt mellom vår sanne vilje og vårt egensinn. Egensinn er forkalket vilje.
Når vår vilje er viljeløs, arbeider den sanne vilje. “Ikke min vilje, men Din vilje skje.”
Tilegnelsen av gode vaner gjennom vaneøvelser. Upassende vaner kan bringe den hele organisme i fare. Der gis ikke almengyldige gode og dårlige vaner, men der gis for enhver passende og upassende, de for ethvert sjelsinstrument riktige og uriktige vaner. En dårlig vane er som en sjelelig kløe, man kan føle en sterk tilbøyelighet til å gi efter for denne sjelsirritasjon, for efterpå igjen å føle skuffelsen og tomheten ved tapt kraft og av sin egen uverdighet. Der gis en bestemt lov for hvorledes vi skal bli herre over våre dårlige vaner, nemlig den, at våre tilbøyeligheter og ønsker kan forandres av vår vilje, og vår tro på viljen. Ved hjelp av villende tro kan enhver forandre sine lavere tilbøyeligheter og høyne sin karakter i uanet grad. Hva det gjelder når du vil omdanne en dårlig vane til en god, er å sette logikk i den trang og tilbøyelighet som driver deg mot fristelsen. Spør deg selv: Lar du deg lede av din høyere vilje eller av dine tilbøyeligheter?
Behersker du ditt stemningsliv? Lar du ikke ulysten bre seg for meget? Fremfor alt, kjenner du dine mest fruktbringende stemningssituasjoner? Kan du frembringe disse? For ethvert menneske er der en bestemt stemningssituasjon i hvilken man oppnår den største vibrasjonsstyrke. Når du bestemt vet hva din stemning formår å bevege deg til, og hvor din mest produktive side ligger, da har du i din hånd bevisst å skaffe deg de impulser, som anslår disse steder i ditt vesen og gjør det levende. Tro ikke der gis livsrecepter og regler som passer for alle. Lær de fine skjulte strømninger i ditt indre åkjenne, så blir du mester i å skape dine stemninger. Livet er uendelig rikt. Åpne din sjel, la livet blomstre. Bloms- 158 tene i naturen er av mange forskjellige arter, i utallig mange skikkelser er deres frukter, ja alle livsytringer har hver sin bestemte misjon. Er du ganske våken, helt oppmerksom, eller lar du deg oppsluke i en strøm av ufordøyde inntrykk? Lær å utføre rettlinjede oppmerksomhetsøvelser. Glem ikke at oppmerksomhet fremkaller ro, hvorimot en masse overfladiske og ufordøyde inntrykk kun foruroliger deg.
Hvor ligger din begavelse? Hva gjør du med begeistring? Dvs. med flill deltagelse av din sjel? Til hva føler du deg kallet? Kjenner du forskjellen mellom det arbeide som skjenker deg kraft og det som røver deg kraft? Det kommer ikke an på størrelsen av de oppgaver du stiller deg, men kun på at du møter dem med full hengivelse.
Klag ikke over at du ingen tid har. Hvis noe virkelig beveger deg, så finner du også tiden til dets oppfyllelse. Hvis intet beveger deg da lever du ikke et bevisst liv. Din virksomhet må utspringe av de sterkeste sider i ditt vesen. Beskjeftig deg først og fremst med de studier som gir de menneskekunnskap. Du vil da i din stilling til menneskene bli betydelig sikrere og samtidig vinne et klarere omdømme om alt som angår deg selv.
Mange menneskers levnetsløp ligner løpet av en bekk. Likesom vannet overalt velger seg den vei hvor det kan komme lettest frem, således nøyer de fleste mennesker seg med å følge den vei hvor de efter det ytre, på den letteste måte kan komme til virksomhet. Kun få forstår å bygge demninger, å avlede skadelige sidekanaler og lede livsstrømmen riktig. Ethvert menneske vet at han gjennom bestemte sider av sitt vesen lettest gjør inntrykk. Disse sider velger de fleste instinktivt og overser derved at de ofte på denne måte ved denne livsinnstilling lider et indre nederlag. For deg kommer det an på å vite at dine handlinger, dine utredninger, det som du gjør ut fra deg selv, må være ensbety
159 dende og overensstemmende med den sterkeste side i ditt vesen. Bare da er din fremstilling ekte og ditt virke fruktbringende. La deg ikke nøyes med skinnet, med å være en dekorasjon, en utstilling av ytre skjønnhet uten innhold. Husk at hjelpen du trenger til utløsning ligger i ditt eget iboende vesen; men du kan også være avhengig av din nestes kunnskap for å kunne utløse de evner og anlcgg som konsentrert og skjult i særlig kjertelsystemet i din egen organisme. De avgjørende skritt i ditt liv står under innflytelse av de mennesker som krysser din livsvei.
Du må gjennom hengivenhet, andakt og ærefrykt søke utløsning for din sjel ved betraktninger over livet selv innen ditt dypeste vesen. Forestill deg dette innerste liv som en hellig gnddomsessens, hvori din vesenskjerne har sitt utspring, og hvorfra der tilføres deg livgivende, hellige elementer, som næring for din sjel. I et slikt øyeblikk vil den hellige åndsvarme flyte inn i din sjel og gi den rette temperatur, den balanse som igjen avfødes i legemet som normal legemsvarme til hele legemets organisme. Det er denne normale indre temperatur, som bestemmer om et legeme er sykt eller sunt.
jordens misjon er å utvikle kjærlighetens prinsipp - Derfor holder kjærligheten - nestekjærligheten - - for all avind, 'misnøye og egoisme - den i vår sfære rette temperatur, og frembringer sunnhet i legemet og sunnhet i sjelen i det rette forhold til vår nuværende organismes utviklingsmuligheter.
Blant disiplene representerer Johannes kjærligheten - et av de tolv fakulteter i mennesket. Når dette fakultet i mennesket blir kallet og anropt i enfoldig sannhet, vil bevisstheten om den opphøyede kjærlighet våkne og bringe klarhet i kjærlighetens sanne karakter. Daglig skulle vi meditere over kjærlighetens idé i universal ånd, for at vi alltid kan være i forbindelse med vår egen individuelle og kosmiske rytme. Det skulle være stunder av
160 stille åndelig betraktning og hengivelse i denne opphøyede idé, som da, gjennom denne sublime stemning vil bli levende i plexus solaris. Når mennesket kan frembringe kjærlighetens positive kraft, vil denne kraft oppløse all bitterhet, alt hat.
Der finnes intet her i verden, hverken rikdom eller rang, stilling eller makt som så lett kan gjøre et menneske innbilsk og narraktig, som når det formener seg å eie mer av åndelig visdom enn andre, og er noen blitt innbilsk - fariseer - av sådanne tanker, da kan han ikke komme et skritt videre. Han er da fastnaglet der han står, for grunnvollen i åndelig fullkommenhet er - selvforglemmelse.
Mennesket oppfatter seg som "noe” eller som "intet". I opp fatningen av egen “intethet” ligger åndelighet. Den som har om enn aldri så liten forståelse av naturens indre lover vet, at selv den hemmeligste tanke, som f eks.: Hvor god jeg er, hvor jeg er storsinnet, kunnskapsrik, innflytelsesrik og tiltrekkende, selv den hemmeligste tanke av denne art vil sløve evnen til erkjennelse av den såkalte oversanselige verden, en erkjennelse som hører inn under våre fysiske muligheter i tiden. Veien er så lett å finne, men likevel så vanskelig å gå.
Vit at alle dine livsytringer er symboler for ditt dypeste vesen. Lær ut av din fortid det symbolske i dine handlinger, og dermed din egentlige vesenskjerne å kjenne, så kan du se betydningsfullt inn i din fremtid. La oss begynne å arbeide på oss selv nu idag og således alltid dette just nu - dag for dag.
|
